Bakgrunnen for XLpluss
Det hele startet faktisk som en fritidsinteresse.
En venninne av meg fikk beskjed fra sin lege om at hun hadde dårlig
kondis og burde gjøre noe med det. Det eneste alternativet
hun kunne tenke seg var å gå tur, men kunne egentlig ikke
fordra det og spurte om ikke jeg kunne bli med henne og holde henne
med selskap på turene. I starten var jeg bare sånn passe
interessert, men sa ja. Vi møttes og gikk en tur fast en gang
i uka. Etterhvert syntes jeg det var greit, og etter enda en stund
begynte jeg å like det. Det var faktisk deilig å komme
ut i frisk luft og få brukt kroppen litt.
Det var en tid da min venninne ikke kunne gå,
så da begynte jeg å gå turer alene. Jeg tok en sekk
på ryggen med min gamle walkman og ei vannflaske oppi, tok gåstavene
fatt og la ut på tur. På en av disse turene begynte jeg
å tenke på at det kanskje var flere overvektige som kunne
tenke seg å trene, men som av forskjellige grunner kanskje ikke
turde begynne med noe alene. Hva med å få til noe organisert?
Jeg tok derfor kontakt med et idrettslag her i Asker og spurte om
de kunne tenke seg å drive et slikt tilbud, og de tente på
ideen med en gang. Jeg hadde ikke tenkt å lede det selv, men
har man sagt a så får man si b og så videre, så
jeg gikk til oppgaven med liv og lyst.
20. august 2003 var det fem damer som møttes
på Spira på Konglungen og gikk den første turen
i organisert form. Siden kom det flere og flere til, og da det nærmet
seg vinter og det ble både kaldt og glatt å gå tur,
kom det ønsker om å få til noe innendørs.
Det fikk vi, vi fikk svømme i bassenget på Vettre Hotell
en formiddag i uka. Da vi hadde holdt på med det en stund, kom
det ønsker om vannaerobic. Idrettslaget hadde på den
tiden egen instruktør i vannaerobic, og vi var så heldige
at vi fikk henne.
Høsten 2004 ville instruktøren
gi seg, og styret i idrettslaget spurte meg om jeg ville overta etter
henne. Etter noe opplæring overtok jeg som instruktør
i overvektsgruppa og deretter de andre tre partiene hun også
hadde hatt.
På denne tiden var det en venn av meg
som er lege, Christian Anker, som foreslo at jeg burde tenke på
fremtiden og gjøre noe mer ut av dette trimtilbudet for overvektige.
Jeg burde lage en jobb ut av det, bli selvstendig næringsdrivende
- for jeg hadde vel ikke tenkt å være arbeidsledig resten
av livet? Nei, det hadde jeg jo ikke. Men jeg som selvstendig næringsdrivende?
Jeg, som ikke hadde peiling på sånt? "Nei, Sonja
- det er galskap, du klarer ikke det du!" sa jeg til meg selv.
Men det var nok sådd en spire, for jeg begynte å tenke
"Hva om...?" og "det skader jo ikke å prøve..."
Så med "dagpenger under oppstart
av egen virksomhet" fra Aetat ble ideen til virkelighet. I april
2005 ble Sonja Midtlien XLpluss registrert i Brønnøysund
som enkeltpersonsforetak og samme høst startet jeg mitt aller
første kurs i egen regi på Ramstad Skole.
Jeg hadde fremdeles vanntrimpartiene for idrettslaget,
men etter at de fikk nytt styre der som ikke skjønte hvorfor
overvektige skulle ha egen trening, så ble hele opplegget rasert.
I 2006 hadde jeg fire ukentlige kurs på egenhånd og sluttet
etterhvert i idrettslaget.
I skrivende stund har vi kommet til høsten
2007. Tre kurs er nå i gang, og jeg jobber i tillegg som trener
for et damelag. Jeg har også nå tatt instruktørkurs
i vanngym.
Økonomisk er det ikke så mye å
skryte av ennå, men jeg har tro
på at jeg skal få det til!
